EN STOLT HISTORIE
Fykan-fossen, et imponerende syn på slutten av 1800-tallet. Bildeeier: Statkraft
Glomfjord Industripark.
Den farer mer stille fram i dag, Fykanfossen. Men i 1898, da var den så stor og mektig at den visstnok kunne høres helt ut Glomfjorden. Det som skjedde dette året, var begynnelsen på et eventyr som for alltid skulle endre den bittelille landbruksbygda Glomfjord.
Ifølge historiebøkene var det daværende lensmann Tønset og klokker Sivertsen som først skjønte at fossefallet kunne utnyttes. De kjøpte Fykanfossen med sjøtomt for 120 kroner – de ville etablere mølle. Noen år senere solgte de videre for 2.000 kroner – da til Bodøs kjente forretningsmann Ragnar Schjølberg. Han, og senere andre investorer, næringsutviklere og den norske stat, så mulighetene for et nytt norsk industrieventyr.
De neste tiårene ble Glomfjord totalt forandret – fra bitteliten og isolert landbruksbygd til moderne industrisamfunn. Oppturer skulle riktignok avløses av nedturer, ved flere anledninger de neste 120 årene. Men, det var altså med den gode handelen til lensmannen og klokkeren i 1898, at industrieventyret i Glomfjord ble innledet.
Viktige årstall i Glomfjord’s industrihistorie:
2020: Frem Bodø (tidligere Bodø Industri) kjøper ut de øvrige aksjonærene i Meløy BedriftsService, og blir eneeier av tjenesteleverandøren i industriparken.
2020: SINTEF Molab fusjonerer med Kystlab, og viderefører sitt laboratorium i Glomfjord Industripark under navnet SINTEF Norlab.
2020: Salten Marine Resource AS etableres på høsten, med lokale eiere som Helgeland Smolt, Nordland Akva og Salten Smolt. Partene etablerer deretter mottak av slam fra smoltanlegg i lokalene til Meløy Havnebygg ved fjorden, de som tidligere huset råglassfabrikk.
2019: Det seks-årige omstillingsprogrammet i Meløy er avsluttet. Samlet er det skapt om lag 315 nye arbeidsplasser.
2018: XPO Arctic etableres i industriparken, med lokale eiere som Polarplast AS, Limstrand Holding ANS, Terje Halsan AS og Roy Rognan. Partene vil etablere produksjon av en lett og miljøvennlig type presenning i XPO-materiale. Forsøkene på etablering av Kryptovault og Northern Silicon lyktes ikke, heller ikke det mangeårige arbeidet for å etablere magnesiumproduksjon, og heller ikke oppredningsanlegg for grafittmalm.
2018: Glomfjord-bedriften Norwegian Crystals AS blir tildelt næringsprisen fra Meløy kommune. Bedriften har på dette tidspunktet om lag 100 ansatte, men har ufordringer i et meget presset, internasjonalt marked for solenergi.
2017: Yara kjøper bygget etter resirk-bedriften Si Pro fra MNU Meløy Eiendom AS, og tar det i bruk til innkjøpsavdeling og lager.
2017: Polarplast AS etablerer seg i Glomfjord. Bedriften har hovedbase på Inndyr i Gildeskål, og fra nå avdeling i de gamle verkstedene i industriparken
2016: Kompetansehuset Meløy åpnes offisielt av ordfører Sigurd Stormo (Ap). I ‘Schalthuset’, som nå eies av Meløy BedriftService, har man samlet seks ulike aktører som jobber med kurs, kompetanse, rådgivning og tjenestesalg.
2016: Glomfjord Hydrogen AS etableres, og med Hydro-veteranen Finn Nordmo som daglig leder. Selskapet eies ved etableringen av Meløy Energi AS, Nel ASA, Greenstat AS og Meløy Næringsutvikling.
2013: Selskapet Norwegian Crystals (NC) kjøper monowafer-fabrikken etter REC, og gjenopptar produksjon av silisium-ingoter. Bak NC står Reidar Langmo, tidligere direktør i Meløy Næringsutvikling AS og med-gründer bak tidligere ScanWafer.
2013: Bilfinger (tidligere BIS Production Partner og Hydro Production Partner) har kjøpt multiwafer-fabrikken etter REC, og begynner dette året sin utflytting fra sine gamle verkstedbygninger.
2012: På sensommeren har Meløy fått status som omstillingskommune, og 100 millioner kroner stilles til rådighet av staten, Nordland Fylkeskommune og Meløy kommune for å tilrettelegge for nye arbeidsplasser. I industriparken etableres selskaper som ToCircle og Standard Hydro Power.
2012: I mars annonserer REC at også monowafer-fabrikken må stenges, og produksjonen avsluttes i juni. Spinoff-bedriftene SiC Processing og Si Pro må også legge ned, og i alt mister Glomfjord Industripark nær 500 arbeidsplasser. Det beregnes at Meløy totalt mister omlag 650.
2012: Varmegjenvinning-bedriften ToCircle etablerer seg i Glomfjord Industripark, og blir den første omstillingssatsingen til Meløy kommune.
2012: Yara Glomfjord vedtar og igangsetter en omfattende renovering av sin flere hundre meter lange kai og kaifront. Investeringen blir på om lag 100 millioner kroner. Selskapet investerer de neste årene langt over 1 milliard kroner i ulike forbedrings- og vedlikeholdsprosjekter.
2011: REC stenger sin multiwafer-fabrikk i tre måneder på sommeren, på grunn av overproduksjon i verdensmarkedet. Produksjonen kommer aldri i gang igjen, og REC Wafer vedtar også nedleggelse i Narvik og av de eldste fabrikkene på Herøya.
2011: Marine Harvest sluttfører sin om- og utbygging for om lag 100 millioner kroner. Nå hentes ferskvann gjennom en dobbel, undervanns rørgate fra Statkraft’s Glomfjord Kraftverk på Fykan.
2011: Selskapet Scan Crucible gjennomfører styrt avvikling. Selskapet ble etablert i 2007-08, og skulle produsere kvartskrukker (digler for smeltet silisium) for REC og andre aktører.
2011: Containerhavna i Glomfjord tas i bruk, med Meløy Havnebygg AS som operatør, og Yara Glomfjord som kunde.
2010: Innvielse av den nye slurryfabrikken, som er bygget av Bodø-Gruppen og driftes av SiC Processing. 170 søkte jobb under hovedutlysningen av stillinger.
2010: REC SiTech extension står ferdig. Med overskridelser er sluttregningen på 1,8 milliarder kroner.
2009: Glomfjord-bedriften Terje Halsan AS blir tildelt næringsprisen fra Meløy kommune. Kristen Halsan har videreført og ekspandert virksomheten etter sin far Terje.
2009: Internasjonal finanskrise. Ikke dramatiske konsekvenser for Glomfjord Industripark, men dette er året da PQ Norge Silicates innstiller driften av råglassfabrikken.
2008: Yara Glomfjord investerer om lag 100 millioner kroner i ombygging av fullgjødselfabrikken. Hensikt: større fleksibilitet i bruken av fosfat-råstoff.
2008: Hydro Produksjonspartner selges til det tyske konsernet Bilfinger Berger, og blir del av BIS Production Partner.
2007: REC vedtar og starter utbygging av monowafer-fabrikk med utgangspunkt i REC SiTech (tidligere SiNor).
2006: Industrivisualisering AS blir etablert. Hydro Produksjonspartner-ingeniør Bjørn-Wiggo Eriksen er gründer, og fra lokaler i industriparken bygges virksomheten de neste årene til å ha over 10 ansatte.
2006: Yara Glomfjord river ‘siste rest’ av bygningsmassen som utgjorde den tidligere ammoniakkfabrikken – den som ble stengt 13 år tidligere. Kompressorhallen er fjernet på senhøsten. Noen år senere rives ‘Omformeren’ og ‘Viadukten’.
2005: REC bygger ut multiwafer-fabrikken (tidligere ScanWafer) for om lag 600 millioner kroner.
2004: Norsk Hydro selger landbruksdivisjonen Agri, og denne videreføres som Yara. Dette selskapet blir noen år senere rangert som det femte største på Oslo Børs, med en stipulert markedsverdi på 102 milliarder kroner (2019).
2004: Wenche Olsen (f. 1967) blir første kvinnelige fabrikksjef hos Hydro Agri. Hun etterfølger Jan-Petter Fossum, og etter henne har Pål Hestad, Jyri Rantanen, Arve Jordal og Øyvind Jenssen (fra 2017) hatt stillingen.
2003: Hydro Agri Glomfjord oppretter eget driftsavsnitt for det som fra nå kalles Glomfjord Industripark.
2002: Meløy BedriftsService AS etableres i Glomfjord, og med Bodø Industri, Hydro Agri, REC og Marine Harvest som eiere. Selskapet skal selge ulike tjenester, for eksempel kantinedrift, opplæringskontor og varetransport, til de andre bedriftene på industriområdet.
2000: Omfattende omorganisering og nedbemanning i Hydro Agri Glomfjord, med etablering av Hydro Produksjonspartner Nord og Hydro Glomfjord Industripartner.
1994: Hydro Agri begynner produksjon av renset kalksalpeter (calcinit).
1994: Gründer Alf Bjørseth etablerer ScanWafer, som produserer de første solcellewaferne i Glomfjord. Selges til Renewable Energy Corporation (REC) i 2003.
1993: Ammoniakkfabrikken stenges ned 1. februar, og om lag 100 arbeidsplasser forsvinner. En stor omstillingsprosess er i gang. De neste årene etableres selskaper som Promeks (amorf kvartspulver, flyttes senere til Island), Permipipe Titanium (titanrør – går konkurs, kjøpes av Butting, flyttes til Tyskland), Medical Technology (hanskefabrikken, avvikles etter få år), Silinor (råglassfabrikken, i drift fra 1993-2009) og Mecmar (eksosanlegg for båter). Sistnevnte eksisterer fortsatt, har hovedbase i Os ved Bergen og eies av Ragnar Selstad (f. 1951) fra Meløy.
1992: Kriseår for gjødselbransjen, etter flere år med negativ utvikling. Hydro Agri Glomfjord etablerer Meløy Næringsutvikling AS, sammen med Meløy kommune
1986: Verdens største underjordiske lager for flytende ammoniakk settes i ordinær drift.
1985: MOWI i Bergen etablerer forsøksanlegg for laksesmolt på øvre område i industriparken.
1983: Meløy kommune overtar samfunnsansvaret i Glomfjord, og det innføres eiendomsskatt på verker og bruk.
1972: Norsk Hydro gjør stadige kapasitetsutvidelser – dette året står ny syrefabrikk ferdig.
1965: Norsk Hydro har nå bygget både Meløys viktigste hjørnesteinsbedrift, og lokalsamfunnet Glomfjord. Fabrikken bygger og vedlikeholder nemlig både hus og annen infrastruktur. I 1965 har Meløy sitt høyeste folketall noensinne, med 7.537 innbyggere.
1955: Både fullgjødsel- og salpetersyrefabrikk er ferdig bygget, og fra oktober dette året er alt i ordinær drift, i likhet med. pakkeriavsnittet.
1955: Neverdalsåga kraftstasjon startes på høsten, og Sundsfjord kraftverk to år senere.
1953: Tungtvannsanlegget settes i drift høsten 1953. Tungtvann ble brukt i kjernereaktorer og i forskningsarbeid.
1951: åpningsåret for den 1.000 meter lange taubanen som fraktet glomfjordinger til fjells.
1949: Glomfjord Salpeterfabrikk settes i drift. Første last med ammoniakk til Herøya (Porsgrunn) skipes ut 22. juli.
1947: Styret i Norsk Hydro sier ja til tilbudet, og en 60-årig konsesjonsavtale vedtas i Stortinget 10. juli. I august begynner byggingen av ammoniakkfabrikk.
1946: Stortinget bestemmer at Glomfjord-kraften skal overføres til jernverket i Mo i Rana. Tekniske problemer gjør at Norsk Hydro tilbys kraften, for å produsere nitrogen til industriell produksjon.
1943: Aluminium-produksjonen innstilles i oktober på grunn av råstoffmangel.
1942: Vellykket, alliert sabotasjeaksjon mot Glomfjord kraftverk på Fykan 21. september
1941: Forsøk på bombing av kraftstasjonen og fabrikken 12. september
1940: NORDAG, som utviklet aluminium-produksjon for okkupasjonsmakten Tyskland, overtar anlegget. Store utvidelser.
1926: Haugvik Smelteverk etableres, med britiske eiere. Produksjon av aluminium fra året etter.
1924: Staten kjøper smelteverket på tvangsauksjon. Norsk Hydro avslår tilbudet om å etablere fabrikk for å utnytte kraften.
1922: Stortinget gir sysselsettingsmidler for å lage «framkomstvei for gående» langs Glomfjorden.
1921: Driften av smelteverket stopper på grunn av dramatisk prisfall på sink. Stor arbeidsledighet.
1920: De to første aggregatene settes i drift på Fykan.
1918: Den norske stat overtar kraftanlegget, og Tillberg re-investerer pengene sine i det nye Glomfjord Smelteverk AS.
1912: Den svenske finansmannen og kraftpioneren Knut Tillberg kjøper Fykanvassdraget og gårdene Glomen og Haugvik. Fallrettighetene skal brukes til kraft-produksjon for fremstilling av nitrogengjødsel. Stor etterspørsel etter sink i krigsindustrien gjør at det heller bygges sinksmelteverk.
1898: Fykanfossen kjøpes av lensmann Tønset og klokker Sivertsen.