Gjennomføringskraften de hadde – det var den som fascinerte ham mest. Men i sin nå utsolgte bok presenterte Bjarne Flaat (74) i fjor også spennende lesning om arbeidsfolk mot arbeidsleder. Og om hardt arbeid, men til gode penger.
- Bernt Lund….ikke så rart at arbeiderbevegelsen vokste fram i årene før Glomfjord kraftverk stod ferdig, mener Bjarne Flaat. Boka hans «Fykan - En beretning om pionerer» ble trykket i 600 eksemplarer i fjor høst, og er utsolgt. Bok-manuset tar for seg det han kaller «lommer» i Glomfjords spennende industrihistorie.
- Jeg har lett overalt – det finnes nesten ikke!
Bjarne løfter blikket fra boka si – han sitter foran den svære bildeveggen i Glomfjord Industrimuseum. Han snakker om bilder. Eller, bilder han aldri fant, da han samlet innholdet til «Fykan - En beretning om pionerer» som han gav ut for egen regning i fjor høst.
- Ingeniør Bernt Lund tok masse bilder underveis i kraftutbyggingen fra 1912 til -20. Veier, taubaner, demninger. Men så godt som ingen der mennesker er med! Jeg tror jeg fant bare 3 bilder innvendig i boligbrakkene, og jeg har lett nesten overalt! understreker Bjarne.
- Dette forteller meg at Lund var opptatt av anleggene, av byggingen, av framdriften, og veldig lite av arbeidsfolkene som gjorde jobben, summerer han.
Dette forteller meg at Lund var opptatt av anleggene, av byggingen, av framdriften, og veldig lite av arbeidsfolkene som gjorde jobben. Bjarne Flaat
Arbeidsfolkene, ja
Ny Næring skriver om arbeidsfolk i 2021. I boken Bjarne nettopp gav ut gjør han litt av det samme. Men 100 år tilbake, fra byggingen av Glomfjord Kraftverk fram mot innvielsen i 1920.
- Det er naturlig at det spektakulære anleggsarbeidet, i uframkommelig natur, får fokus i historien om Glomfjord. Men, i de fragmentene som jeg tatt for meg i mitt arbeid med boka, har jeg også sett litt på anleggsfolkenes ve og vel. Ingen tvil om at det var beinhardt, og Lund styrte det økonomiske med hard hånd. Men la oss også huske….begynner Bjarne.
Og opplyser først at en snekker, i fiske- og landbruksbygda Glomfjord på den tiden, gjerne tjente 2 kroner dagen.
I arbeidet har han hatt god hjelp av kona Ã…se Flaat, som leder arbeidet i Glomfjord Industrimuseum.
Hardt, men lønnsomt
- Mens ungguttene, de som bar de voldsomme børene fra Fykan og 550 meter opp til Øvre Navervann – de fikk typisk 20 øre kiloen de bar opp. 50 kilo ganger 0,20 = 10 kroner – ergo tjente de 5 ganger mer på én tur, enn det snekkeren tjente på en hel dag!
- Så selv om det var beinhardt, var det også godt betalt. Kokka, for eksempel, mener jeg tjente om lag 10 kroner pr. måned for hver anleggsslusk hun ordnet matstellet for – inntekten hennes var god. Så selv om det var kaotisk i denne bygda der det bare var 2 små gårder og en husmannsplass fra før, så var det også et slags Klondyke for veldig mange, fastslår han.
Boforhold på brakka, mat og kosthold, alkoholbruk og -misbruk – boka hans er innom også dette.
50 kilo ganger 0,20 = 10 kroner – ergo tjente de 5 ganger mer på én tur, enn det snekkeren tjente på en hel dag! Bjarne Flaat
Fant nye lommer
Det var i 2019 at Bjarne – over gjennomsnittet interessert i lokalhistorie – fikk idéen til bok. 100-årsjubiléet for kraftverket nærmet seg, og han og kona Åse var fascinert av Kløvveien, den som passerer 100 år gamle bygninger og installasjoner, spektakulær geologi og helleristninger – her ved Fykan, Reben og Navervannene. Her står Meløys vugge som kraft- og industrikommune.
- Jeg skrev – Åse tok seg av bilder og layout. Det var en pokersjanse å ta, for bare trykkekostnaden ble 75.000 kroner. Økonomien var ikke viktig, men håpet var at hobbyprosjektet kunne gå litt i pluss.
I produksjonen bak var både Dag Hillestad, Kristen Selfors og Åse og resten av miljøet i Glomfjord Industrimuseum viktige hjelpere. Hovedkilder har vært de såkalte anleggsrapportene fra 2012 og -14.
- Jeg mener Else Farups «Trekk fra Glomfjords historie» er som standardverk å regne, mens jeg har funnet noen «lommer» som hun ikke har utforsket – for eksempel anleggsrapportene, Kløvveien og transporten til og fra Storglomvatn.
- Her var INGENTING!
- Hva overrasket deg mest?
- Den voldsomme gjennomføringskraften de hadde! Dette var et fiskebonde-samfunn innerst i en trang fjord i Nord-Norge. Her fantes egentlig ingenting, og her spratt det opp, landsdelens største kraftverk! Og så er det de klare interesseskillene mellom han som ledet utbyggingen, og dem som jobbet. Ikke rart at det vokste fram en arbeiderbevegelse, smiler han. (Haugvik Industriarbeiderforening ble etablert i 1913, red. anm.).
- Blir det flere bøker?
- Nei, jeg tror ikke dét – og det er ganske dyrt med nytt opplag. Men, de 600 eksemplarene vi trykket - alle gikk ut, det finnes ikke ett igjen, sier Bjarne fornøyd.
- Så er det jo kommet en del opplysninger inn, etter at boka kom inn. Og sønnen til Bernt Lund, Ole Wilhelm, har også skrevet en del. Så kanskje blir det noen kapitler til, da…
Bjarne Flaat (74) Oppvokst som gårdssønn i Høylandet kommune i Trøndelag. Valgte yrkesfag etter grunnskolen, og deretter Skiensfjorden tekniske fagskole, før han kom nyutdannet til Glomfjord som tekniker i mekaniske fag hos Norsk Hydro, i 1967. Bosatte seg i Meløy for godt i -71, etter to år i Drammen, og denne gangen sammen med kona Åse – sammen fikk de barna Kjersti (f. 1973), Eivor (f. -75) og Guro (f. -80). Jobbet som konstruktør i pakkeri, kai og lager, altså med vedlikehold av transportanlegg og -systemer. Dessuten driftsleder i en periode, og jobbet med vedlikeholdsprosjekter i fullgjødselfabrikken i årene før han gikk av med pensjon i 2012.
Tekst og foto: Edmund Ulsnæs