I begynnelsen var: Kraftverket. Det var i de dager at den mikroskopiske landbruksbygda Glomfjord ble transformert til pulserende industristed. Og mens mellomkrigstiden var stadige skifter og stor usikkerhet, ble etterkrigstiden stabilitet og trygghet. Vest for kirkebakken bygde Norsk Hydro en liten by i Haugvika. Og øst for kirkebakken, der tok Kraftverket vare på sine, slik de alltid gjorde – i dag kjenner vi dem som Statkraft. Slikt ble det gode oppvekster av, forteller Kraftverk-ungan til Ny Næring.
Veldig gledelig å se at Statkraft i dag er blitt en deltaker i lokalsamfunnet igjen, og at de fortsetter å ta vare på og sette i stand. Tor Oscar Lillevold
Tor Oscar Lillevold (67)
Yrke: pensjonist, tidligere Norsk Hydro, og lærer og rektor i Meløy
Bosatt: St. Hanshaugen i Glomfjord
Oppvokst: Jæra i Glomfjord
- Jeg husker godt den gule, National lastebilen – den kom hjem til oss med ved, med juletre - helt gratis, fra Kraftverket.
- Og strømmen, den betalte vi 15-20 kroner i måneden for, så det var panelovner på fullt – ingen som frøs på Jæra, nei!
De fikset alt
Tor Oscar Lillevold forteller stolt om bakgrunnen sin som kraftverk-unge. Morfar Lorentz var lønnsutbetaler i den tidlige bebyggelsen på Fykanbergan, farfar Oskar mekaniker og smed på det nye kraftverket, faren Toralv skiftleder og maskinmesterassistent. Toralf og hans Ingrid bosatte seg først i Nedregate 7, men flyttet senere til ny bolig i Øvregate.
- Kraftverket totalrenoverte absolutt alt, husker jeg fra den tiden - alle husene. De hadde egne snekkere og rørleggere og det hele.
- Så det er veldig gledelig å se at Statkraft i dag er blitt en deltaker i lokalsamfunnet igjen, og at de fortsetter å ta vare på og sette i stand her inne, mener Tor Oscar – levende opptatt av historie, både den eldre og nyere.
Tor Oscar Lillevold, en kraftverk-unge fra Glomfjord
Mye læring, mange minner
Selv reiste han ut til gymnas i Mosjøen og lærerskole i Bodø på 1970-tallet. Tilbake ble han både arkivleder og logistikkonsulent for gjødselfabrikken ut over 80-tallet, men tok senere videreutdanning og ble lærer, pluss noen år som rektor før pensjonsavgangen i 2018.
- Aller først var det jo sommerjobbene på kraftverket – fra jeg var 15 til 21 eller 22 år. Der lærte vi unggutta masse – alt fra kabelstrekking, grøftegraving og støyping – veldig nyttig da jeg selv skulle bygge hus! Håndlanger for mekanikerne, lære hvordan alt hang sammen i kraftverket. Og på fjellet ryddet vi stolper og kabler etter tidligere utbygginger.
Tor Oscar tar oss gjennom en romslig bunke med minner. Om cowboy og kameratskap, fotballkamper og feider. Hehe: …og om ivrige smågutter som ble nyrike av tomgods etter de festglade anleggsarbeiderne, de som bygde Fykantunnelen i årene fra 1965.
Hus i hele Meløy
- Jæra var skjermet fra både biler og busser, vi var et eget lite samfunn med to butikker og to bakerier, faktisk. Og på vinteren – ach, da var det kappkjøring på rattkjelke, hele bratte veien ned til Glomen. Og så var det å gå helt opp igjen – vi rakk 2-3 turer før vi måtte heim på kvelden.
- Og alt dreide seg om kraftverket, for våre familiers del.
For slik Norsk Hydro bygde byen med alt den trengte, nær gjødselfabrikken, ja, slik gjorde også kraftverket det, i Glomen. De bygde og vedlikeholdt veier, vann og avløp og ikke minst hus, for sine ansatte og deres familier.
- Og når gamle hus ble revet eller renovert – det finnes hus på Ørnes og Reipå og i hele Meløy….som er bygget med materialer fra Glomen!
Tekst: Edmund Ulsnæs. Foto: Malin B. Ulsnæs
Et levende industrisamfunn
Jan Peder Strømslid (61) Yrke: Leder for forretningsutvikling og innovasjon hos Norsk Tipping
Bosatt: Hamar i Hedmark Oppvokst: Glomfjord
- Jeg husker et levende samfunn med mange impulser. Jan Peder Strømslid mimrer tilbake til en oppvekst full av lek, aktiviteter og trygghet.
Jan Peder Strømslid
Husker sommerjobber - Vi som var barn av kraftverksfolk fikk gjerne sommerjobb på kraftverket om sommeren. Mange gode minner fra den tiden, jeg husker blant annet en oppsynsmann ved navn Kåre Bang som kjørte rundt i en pick-up og passet på at vi gjorde jobben vår. - Vi lå ikke på latsiden når han kjørte forbi! ler han. Ny Næring snakker med Jan Peder over telefonen, i dag bor han på Hamar og jobber for Norsk Tipping.
Et idyllisk lite samfunn
- Vi hadde så utrolig mye spennende å ta oss til! Vi hadde alpinanlegg og svømmebasseng, noe som ikke var vanlig i små bygder på den tiden. Glomfjord var et urbant lite samfunn med familier fra store deler av landet - dét gjorde miljøet og oppveksten spennende for oss ungene, husker han.
Hans far, Walter Strømslid (d. 2003), hadde jobb som ingeniør på kraftverket. Sammen med mor Liv Strømslid, som fortsatt bor i Glomfjord, og lillebror Svein Roald (56) var familien en av mange som på den tiden levde i et lite idyllisk industrisamfunn – mye takket være gode levevilkår som kom av gode og stabile arbeidsplasser ved Norsk Hydro og kraftverket.
- Jeg hadde en fantastisk oppvekst i Glomfjord, avslutter han.
Jan Peder flyttet fra Glomfjord i -81 for å studere og er utdannet ingeniør i elektronikk.
Tekst: Malin B. Ulsnæs. Foto: Privat
Statkraft i Meløy
Glomfjord Kraftverk på Fykan ble bygget i årene før og etter 1. verdenskrig, ved reguleringen av Fykanfossen. Aggregat 1 produserte kraft fra juli 1920 – senere kom aggregat 2 og 3. Under 2. verdenskrig ble det arbeidet med utvidelse med tre nye aggregater, for å øke aluminium-produksjonen.
Fra 1993 overførte Statkraft det meste av vanntilførselen til nye Svartisen Kraftverk i Kilvika, etter Storglomfjord-utbyggingen og byggingen av Storglomvassdammen. På Fykan er i dag bare det opprinnelige aggregat 3 som fortsatt er i drift. I maskinsalen drives også småkraftverket Fykanvannet Kraftverk, samt at Statkraft tidligere overtok Neverdalsåga Kraftverk fra Norsk Hydro. Kraftverkene i Meløy henter vann fra et enormt nedslagsfelt i kommunene, Rødøy, Rana, Meløy, Beiarn og Gildeskål.
Etter Storglomfjord-utbyggingen på 1990-tallet, forpliktet Statkraft seg til å opprettholde 32 arbeidsplasser med base i kraftverksbygningene på Fykan. Disse er i dag fordelt på 3 avdelinger, der kraftverksgruppa ledes av Fred Inge Kristensen, tekniske tjenester av Petter Abelsen og faggruppe lokalkontroll og relevern av Anniken Tostrup.
Den trygge oppveksten Randi Maakestad (81) Yrke: pensjonist, tidligere lærer, og ordfører i Hurum Bosatt: Sætre ved Oslofjorden Oppvokst: Jæra i Glomfjord
- Det å vokse på Jæra har gjort mye for den jeg er i dag, det var en fantastisk oppvekst! Randi Maakestad (81) mimrer tilbake til gode tider i Glomfjord og ikke minst trygge oppvekstsvilkår. Mye takket være kraftverket som stabil hjørnesteinsbedrift i den lille bygda.
Randi Maakestad
Trygt og godt
Hennes far Øystein Samuelsen hadde flyttet nordover fra Modum i Viken i 1936, fordi han fikk jobb som lærer på realskolen. Samme året møtte han Reidun Hansen, Randis mor, og etter hvert flyttet de tilbake til Modum, der Randi ble født. Hennes far savnet Nord-Norge og den fine naturen. Så året etter hun ble født, altså i 1942, var de tilbake på Jæra.
- Det var et lite samfunn med nærhet hvor man hadde storfamilien rundt seg til enhver tid. Vi hadde det trygt og godt og jeg opplevde ikke at noen på Jæra hadde det vanskelig eller plagdes med økonomien. Og det var vel fordi de fleste som bodde der hadde arbeid på kraftverket, humrer hun over telefonen fra Sætre.
Gamle trakter
Selv hadde Randi to onkler som jobbet på kraftverket, Kyrre og Harry Hansen, og bestefar Kornelius som jobbet som anleggsarbeider inne på fjellet, ved begynnelsen av anleggsperioden med kraftutbyggingen.
- Jeg har kun gode minner fra oppveksten min, og jeg synes det er fantastisk å reise tilbake å mimre på gamle trakter når jeg har anledning til det.
Etter 17 år i Glomfjord flyttet Randi og tok i 1986 lærerutdanning ved Oslos lærerhøgskole og har senere i livet vært politisk aktiv i partiet Høyre. Hun var ordfører i Hurum kommune fra 1989 til 1999.
Tekst: Malin B. Ulsnæs. Foto: Privat
Alle hadde en far
Ronald Ellingsen (67) Yrke: Pensjonist, tidligere lærer og skoleleder
Bosatt: Stange i Hedmark Oppvokst: Johs Høegs vei og Bjarne Eriksens vei i Glomfjord
- Jeg minnes en veldig forutsigbar og god barndom da jeg vokste opp. Nesten alle hadde en far som enten jobbet på Norsk Hydro eller i Statkraft, husker Ronald tilbake. - For de fleste var dette sikre arbeidsplasser som var med på å bidra til trygge rammer.
Ronald Ellingsen og hunden Mozart.
Inkluderende
Født og oppvokst i Glomfjord – Ronald er sønn av Almar og Vally Ellingsen. Almar flyttet til Glomfjord fra Reipå i 1928. Almars far Lyder Ellingsen, Ronalds bestefar, hadde fått jobb på smelteverket. Der jobbet Almar fra han var 18 år og fram til andre verdenskrig brøt ut.
I 1947 fikk han seg jobb hos Norsk Hydro og ble der til han gikk av med pensjon i 1980.
- I ettertid reflekterer jeg over at Statkraft og Norsk Hydro tok godt vare på sine ansatte og lokalsamfunnet, og støttet aktivt opp om lag og foreninger, utdyper Ronald. Norsk Hydro sto bak mye boligbygging i Glomfjord og tok ansvar for det som senere ble kommunaltekniske oppgaver. Statkraft tok tilsvarende ansvar på Jæra og i Glomen. - Begge bedriftene var flinke til å finne arbeidsplasser til de som ønsket det. For de fleste førte dette til faste og sikre jobber, og en stabil inntekt. I den perioden var de fleste mødrene hjemmeværende, forklarer Ronald.
Kameratgjengen
Da Norsk Hydro startet byggingen av gjødselfabrikken i 1947, var det mange unge familier som etablerte seg i Glomfjord, dermed ble det også mange barn. Våren 1970 var det 18 klasser ved Glomfjord skole.
- Det var alltid noen å være sammen med og jeg har gode minner fra kameratgjengen på den tiden.
I 1972 flyttet Ronald ut av Glomfjord. 15 år senere flyttet han tilbake - med egen familie. I Meløy hadde han en lederstilling i undervisningsseksjonen, og ble senere avdelingsleder ved Meløy videregående skoles avdeling på Ørnes. I 2006 satte han kursen sørover og gjorde hedmarking av seg.
Tekst: Malin B. Ulsnæs. Foto: Privat