Det var i den tiden Meløys hjørnesteinsbedrift hadde langt over 600 ansatte, og en administrasjon som var tilsvarende innholdsrik. 5 «kontordamer» forteller sine historier.

De har alle bak seg mange år på post i gjødselfabrikkens 70 år gamle administrasjonsbygg i Glomfjord. Nå deler de minner med Ny Næring, og vi knipser dem foran veggen med historiske bilder fra Norsk Hydro. Fra venstre Martha Hamnevoll (81), Turid Lorentzen (78), Britt Svendsgård (73), Erna Hole (89) og Åse Flaat (72).
Når administrasjonsbygget til Yara Glomfjord nå skal gjennom en totalrenovering, skal vi ikke fortelle byggets historie. Men, la oss fortelle noen historier fra bygget! Ny Næring har samlet 5 voksne damer til prat om gamle dager. 5 fortsatt spreke damer som har lange arbeidskarrierer bak seg i administrasjonsbygget, og for Hydro Agri Glomfjord (Yara Glomfjord siden 2004).
Brukte stoppeklokka - I 1973 hadde jeg dagmamma til den eldste datteren min, og vi hadde ikke mobiltelefoner da. Så hvis jeg skulle ringe hjem, var det gjennom sentralbordet, og så satte de meg over til hjemme-nummeret. Da tok de tiden på samtalen, og etterpå ble jeg trukket i lønn for de minuttene som gikk med, humrer Åse Flaat. - Og da jeg en dag ba om å få stikke hjem for å amme, stoppet kontorsjefen meg. Dette hadde han aldri opplevd, og jeg måtte vente mens han ringte hovedkontoret sørpå, for å spørre hva han skulle gjøre. Men jeg fikk lov til slutt, og den gangen ble jeg ikke trukket i lønn, smiler hun. Åse er yngst av de 5, og aktiv i driften av Yara Glomfjord Industrimuseum, der vårt møte finner sted denne formiddagen. Martha Hamnevoll, Turid Lorentzen, Britt Svendsgård, Erna Hole og Åse Flaat – alle bidrar til å trille minnene fram. Om manuelle skrivemaskiner, stensiler, hullkort og punching. Om det usynlige men likevel godt merkbare skillet, altså mellom «funksjonærer» og «arbeidere». Om en likestilling som var kommet langt kortere enn i dag, og om rigide rutiner og strenge ledere som forlengst er borte. Men også om en fantastisk teknologiutvikling, og et godt arbeidsmiljø. Vi deler noen flere historier.
Dette hadde han aldri opplevd, og jeg måtte vente mens han ringte hovedkontoret sørpå, for å spørre hva han skulle gjøre. Åse Flaat
25 timer i døgnet! Turid Lorentzen: - Da jeg begynte, var det ikke lov for damene å gå i bukse, vi måtte ha skjørt eller kjole – vi fikk klar beskjed fra kontorsjefen. Men pultene vi kontordamene satt ved, de var lave, gamle og flisete, så de tynne strømpebuksene våre raknet jo, hele tiden. Og vi hadde ikke rare lønna, så jeg spurte kontorsjefen om vi ikke kunne opprette en strømpebuksekonto, men nei, dét ble aldri noe av! Erna Hole: - Jeg husker han som jobbet 25 timer i døgnet! Du vet, de ansatte skrev lister, og vi punchet timer i minus og pluss – de skulle ha både støvtillegg og det ene med det andre. Jeg stusset på en timeliste – her kunne det da ikke være regnet rett? Lønningssjef Kjell Sørgård ringte den ansatte, og kom inn til meg etter samtalen. «Han fortalte meg at han hadde jo jobbet i lunsjen også - og den er jo på 1 time!» flirte Sørgård.
Strevsom teknologi Britt Svendsgård: - Det jeg husker best er nok tiden midt på 1990-tallet, da det felles datasystemet SAP skulle tas i bruk. Det var fryktelig strevsomt, ofte med arbeid fra morgen til kveld, og reiser til Porsgrunn for å lære, slik at jeg kunne lære det videre til andre. Mange var frustrert, for plutselig skulle de føre timer i et system de ikke skjønte så mye av. Erna Hole: - De første årene jeg jobbet her, skulle ikke vi damer få sikre oss en levelig pensjon, ved å betale inn til pensjonskassen, som mennene. «Damene trenger ikke dette. De gifter seg og får barn, og så slutter de», sa kontorsjefen til meg.
Ny Næring får dele noen historiske glimt fra administrasjonsbygget, ser du noen du kjenner? 3 karer i tegningsarkivet: Harald Strøm (f.v.), Anton Breivik og Knut Bye. 3 damer ved kaffebordet: Ruth Sommerseth (f.v.), Torild Kristiansen og Erna Hole. 2 karer i materiallageret: Roald Bakkemo (t.v.) og Sigurd Carlson. Bildeeier: Yara Glomfjord Industrimuseum.
Funksjonær-fordeler Åse Flaat og Turid Lorentzen: - Vi som jobbet i kontorbygget, hadde egen kantine der det var gratis kaffe og te, servert av Ruth Sommerseth. Mens arbeiderne, de måtte gå til matrommet ved Vakta, og ha med seg matpakke og termos. I kontorbygget var lunsjen delt i to, der vi begynte halv 12, og så kom «kremen» klokka 12. Og jeg må si: det var noen som satt veeeldig lenge, spesielt de som spilte bridge, og gudhjelpe meg som de memorerte spillet fra dagen før! - Jeg må uansett si at det var som en Gullalder. Masse flotte kolleger, arrangementer og turer til show i Bodø i regi av kulturutvalget, og egne fester for pensjonistene. Ja, vi hadde en fantastisk tid! mener Turid Lorentzen.
Tekst og foto: Edmund Ulsnæs
Comentários