- Nei, jeg vet ikke helt hvordan dette er mulig – jeg er jo knapt nok 38 år sjøl, så!
Magne Bergli har passert 40 års tjeneste, og vi inviterte til prat med ham og «Mor POKL» - hans mor Ellinor.
Det gapskrattes når vi konfronterer Magne Bergli (f. 1964) med at han imponerende nok har passert 40 år i tjeneste for gjødselfabrikken i Glomfjord. Og for anledningen har vi invitert til prat også hans mor Ellinor – i dag pensjonist, men også hun med flere tiår bak seg i jobb i samme fabrikk og i samme avsnitt, nemlig pakkeri, kai og lager, PKL.
- Magne er en flink kar, og jeg er veldig stolt av ham! sier Mor PKL – dette var hennes kallenavn, inspirert av hennes langvarige engasjement i fagforeningen, og evnen til å ta vare på arbeidskollegene rundt seg, både med hyppige bakverk og annen omsorg.
- At det er blitt 40 år – det er vel en kombinasjon av at jeg trives, og at ingen andre vil ha meg? fleiper Magne videre.
Fra spøk til alvor
Fra spøk til alvor, så begynte også Magnes gjødsel-karriere med en sommerjobb, og så var det sjefen hans i PKL som overtalte ham til å legge inn en søknad, og vipps: fast jobb. Som altså er 40 år siden – Magne har vært fast inventar som operatør siden tidlig på 1980-tallet, og nå også i relativt mange år: skiftleder.
Viktig å virkelig se folk
- Hva jeg bidrar med? Jo, jeg vet jo hva jeg skal gjøre og har kontroll på det meste, bortsett fra været, som påvirker pakkingen en del. Men så er jeg kanskje også flinkere enn jeg selv tror på dette å ta vare på folk.
Det er viktig å virkelig se folk, og greit nok så blir det litt ris av og til, men det er kjempeviktig å gi ros når ting går bra! Og av alle folkene som har vært innom her gjennom årene, så har jeg aldri hørt annet enn at her tar vi vare på hverandre.
SÃ¥ jo, kanskje er jeg litt flinkere til dette enn det jeg selv sier om meg selv, smiler Magne Bergli.
Med denne teksten og dette bildet gjør vi en liten markering av 40 år-milepælen, og kan røpe at intervju og bilder kan sees i en snart-kommende filmreportasje med både Mor Ellinor og sønnene Magne og Steve.
Tekst: Edmund Ulsnæs Foto: Vegard Anmarkrud