Et vaktskifte utenom det vanlige på Yara-kaia. Det enorme losseapparatet med tjenestetid 1980-2019 er erstattet av et nytt og enda større. Rivejobben var ikke for hvemsomhelst.
Det var en spenstig løsning, og en investering på om lag 10 millioner kroner (ubekreftet) i 1980. Nå er Yaras gamle losseanlegg erstattet med et splitter nytt, der totalinvesteringen var 85 millioner kroner. Rivingen av det gamle ble gjort i forrige måned.
– Det jeg synes er verst, er alle de ubrukte reservedelene vi har på lageret – de må bare kastes, og det er verdier for flere millioner kroner, brummer Jonny Pedersen.
Vedlikeholdslederen har akkurat fortalt oss historien til det gamle losseanlegget for gjødselfabrikken i Glomfjord. Det som nå i høst er revet, etter en 40 år lang, trofast og ikke minst viktig tjeneste på Yara-kaia. Med en helt særegen skrue-teknologi hentes kolafosfat, klorid, kalisulfat, keiseritt, ammoniumsulfat og de andre, nede i råstoffbåtenes lasterom, skrus gjennom en vertikal «snabel» og inn på løypene til lagrene.
– Det gamle losseanlegget bestod av spesielt tilpasset utstyr som ikke passer inn i andre anlegg. Så da kan ikke reservedelene i delelageret vårt heller brukes til noe, dessverre.
Dagens nye anlegg, det som ble tatt i bruk i 2019, kan med godt vedlikehold brukes de neste 40 årene.
Hvem som helst kan ikke gjøre en slik rivejobb. Det er store konstruksjoner, høyt over bakken, og elementer henger sammen og kan stå i spenn. Jonny Pedersen
Ikke hvemsomhelst
Ny Næring-skribenten har stor glede av å fortelle historiene om de virkelig store jobbene – de som krever karer med stort utstyr, stor kompetanse og is i magen. Dette er en slik historie, og Jonny har alt vi trenger.
– Hvem som helst kan ikke gjøre en slik rivejobb. Det er store konstruksjoner, tunge enkeltløft på over 50 tonn, høyt over bakken, og elementer henger sammen og kan stå i spenn. Konsekvensene blir store hvis noe skulle gå galt, og det er viktig at teamet jobber godt sammen for å utføre det på en trygg måte, understreker Jonny, som er vedlikeholdsleder i pakkeri, kai og lager hos Yara Glomfjord, og hadde oppfølging og koordineringen for Yara i den svære rivejobben i november.
Og teamet bak 14-dagersjobben med kostnadsramme på drøye millionen, det bestod av dyktige folk fra hovedentreprenør Terje Halsan AS (rivejobben), Nordlandskrana AS og RMG Gjenvinning AS.
Stort, stort
Før 1980 ble råstoffet løftet på land med grabb = mye søl, støv og lav kapasitet. I dag er Glomfjord alene i Yara-familien om å bruke skrueteknologi ved lossing av båter. Giganten Bruks Siwertell var leverandør på den spenstige investeringen i -80, som de var det i 2019, på grunn av deres erfaring og utvikling av ønsket teknologi. I et lukket system roterer flere sammenkoblede skruer med opptil 370 omdreininger i minuttet, og løfter råstoffet 18-20 meter og inn på transportbåndene, som bringer videre til lager og silo.
– I begynnelsen var det et alternativ å totalrenovere det gamle losseapparatet, men det ville kostet 25-30 millioner kroner, uten at vi ville oppnådd økt kapasitet. Pluss en nedetid på flere måneder, som ville blitt svært krevende å håndtere uten produksjonstap.
Dermed har Yara heller investert om lag 65 millioner i helt nytt anlegg med større kapasitet, pluss en del kaiforsterkninger, slik at det totalt ble rundt 85 millioner, opplyser Jonny.
– Med ny teknologi på innmater og skruer gir dette en maks-kapasitet på mating på 6-700 tonn i timen, mot 450 tidligere. Dette betyr at flaskehalsen nå blir transportløypene inn til lagrene, for de klarer ikke å ta unna så mye. Nå utredes det løsninger for å øke også der, og da ser vi for oss investeringer på om lag 50 millioner kroner.
Ny flaskehals
Våre bilder viser altså rivejobben som er gjort i høst, utsatt ett år på grunn av værforhold, behovet for overlapping og koronarestriksjoner. De enorme stålkonstruksjonene er nå «partert» av RMG Gjenvinning og kan omsettes videre.
– Mens dagens råstoffbåter har kapasitet på 4-6.000 tonn, har vi nå investert i et losseanlegg som kan håndtere båter på 20.000 tonn. Vi tar inn over 120 råstoffbåter i året, og bygger for framtiden. Men, da flytter vi også flaskehalsen, slik at det nå blir spørsmål om lagerkapasitet, og om vi må investere mer der, smiler Jonny.
Jonny Pedersen (54)
Oppvokst og bosatt i Glomfjord. Yrkesskole mekaniske fag, bud hos Norsk Hydro som 17-åring – aktiv i alpint og fotball. Fast jobb i fabrikkens bygningsavdeling i 1984, men ville ha påfyll og tok 4-årig ingeniørutdanning i Narvik, ferdig -95 og jobb i den daværende ingeniørservice-avdelingen. Til pakkeri, kai og lager som vedlikeholdsleder i 2002, en stilling han fortsatt har. Jonny har 4 barn – Thomas (f. 1989) i Trondheim, Monica (f. -95) i Storbritannia, Camilla (f. -96) i Bodø og Silje (f. -98) på Skogn – og 2 barnebarn.
Tekst: Edmund Ulsnæs
Foto: Tor Oscar Lillevold