Når kommuner som Meløy og Gildeskål gjennomfører byggeprosjekter, ender det ofte unødig dyrt og med middels kvalitet. Mener bedriftslederen som sier han kan hjelpe.
- Jeg ser ingen grunn til at det skal koste så mye å bygge noe, som det ofte gjør for kommuner i Nordland!
- For ja, vi har sett på en del gjennomførte prosjekter på eksempelvis skoler, veier og gang- og sykkelstier rundt omkring, og……vi mener det offentlige ofte bruker uforholdsmessig mye penger på relativt små prosjekter.
Industrivisualisering (INVIS) i Glomfjord har bygget god kompetanse og fått stor tillit som prosjektledere for industrikunder de siste årene. Nå mener daglig leder Pål Einar Olsen at det offentlige, som Meløy kommune, kan spare betydelig i byggeprosjekter ved å bruke INVIS’ metode i gjennomføringen.
Med INVIS-metoden
Pål Einar Olsen snakker – han er daglig leder i engineeringbedriften INVIS i Glomfjord Industripark. De siste to årene har for eksempel Meløy kommune i betydelig grad leid inn INVIS-kompetanse til beregninger og anbudsunderlag i byggesaker.
- Min påstand er at Meløy og andre kommuner kan spare betydelig ved å jobbe mer etter vår metodikk.
Og «vår metodikk» - her er Reipå Havn et utmerket eksempel – se klippet i denne artikkelen. Meløys metode førte til en hovedentreprise, der valgt entreprenør krevde 53 millioner for å henholdsvis mudre havna, utvide næringsarealer på land og lage nye tilkomstveier. Prosjektet ble skrotet. Eller….helt til INVIS plukket det opp, delte i flere og mindre oppdrag, og fikk samme arbeid utført for under 20 millioner! «Uten INVIS ville prosjektet aldri blitt gjennomført», sa Rune Severinsen i Meløy kommune til Ny Næring.
Øverste bilde: Pål Einar Olsen. Nederste bilde: Klipp fra prosjektet i Reipå Havn.
Dyr totalentreprise
- I det offentlige rigger de ofte små prosjekter slik at det blir en totalentreprise, der det kreves x antall rådgivende roller hentet inn. Og tiltaksklassen blir slik at aktører som oss ikke har nubbesjanse, forklarer Pål Einar.
- Så ender det litt for ofte med en begrenset god løsning, selv om det er brukt veldig mye penger.
INVIS har siden etableringen i 2007 fått stadig større tillit hos store industriaktører som Yara Glomfjord, og har de siste årene hatt prosjektleder-ansvar i en rekke kompliserte og kostnadskrevende prosjekter. I dag har bedriften 5 ansatte som jobber kontinuerlig som prosjektledere.
- Vi mener vi har noe å bidra med, og har høy kompetanse på prosjektledelse, fastslår Pål Einar.
I det offentlige rigger de selv små prosjekter slik at det blir en totalentreprise. Så ender det litt for ofte med en begrenset god løsning, selv om det er brukt veldig mye penger. Pål Einar Olsen
Mye for Meløy
INVIS rekrutterte opprinnelig ingeniører med bakgrunn fra maskin og mekanisk. I 2022 er staben langt mer fler-faglig, med spesialister på både landmåling, automasjon og bygg. Dette har eksempelvis Meløy kommune benyttet seg av i stor grad, og INVIS har dedikert ressurser til å hjelpe med byggesaker.
- Kommuner er ulik våre industrielle kunder, for de må forholde seg til regler for offentlige anskaffelser. Men, vi ønsker absolutt i større grad å bistå kommunene i regionen.
- For oss betyr dette inntekter, pluss at vi har mye eierskap til prosjektene - og hva de betyr for lokalsamfunnet. Mens innbyggerne i en kommune, de tjener så klart på at offentlige prosjekter kan gjennomføres rimeligere!
Nytt for Harald
Harald S. Martinussen (37) har flyttet én etasje opp i INVIS-basen, og til ny tittel: avdelingsleder engineering.
- Dette er et trinn i utviklingen vår, når vi er blitt så mange som 14 ansatte. Han er bedre skodd enn meg til å gjøre produksjonsplanleggingen. Mens jeg kan konsentrere meg om kundekontakt, tilbud og personal, forklarer daglig leder Pål Einar Olsen.
Harald har fagbrev i kjemisk/teknisk industri og bakgrunn fra REC og Bilfinger, før han kom til INVIS i 2013. Her har han fullført sin bachelorgrad i prosessteknologi, og er nå også prosjektleder.
Harald S. Martinussen
Tekst og foto: Edmund Ulsnæs