- Jeg oppdaget raskt at dette var en arbeidsplass som gav meg muligheter, ser du! Og Stein Henriksen, han grep sjansen. I belønning fikk han en spennende logistikk-yrkeskarriere. Som straks er over.
- Den tredje gangen jeg kjørte innover til Hr. Elde på personalkontoret, så sa han, for tredje gang, at de hadde en laaang liste med navn - han kunne fortsatt ikke love meg noe som helst!
- Da jeg kom inn døra hjemme - kona sa at de hadde ringt. Om jeg kunne begynne i morgen tidlig?
Stein Henriksen gliser. Han har nettopp avsluttet en relativt lang (men spennende fargelagt av ham selv) fortelling om det store tidsskillet i yrkeskarrieren hans. Om hvorfor Henriksen, 31-årig maskinist på fiskesnurper, maste lenge nok på personalkontoret hos Hydro til at han plutselig ble gjødselmann? Og etter hvert glødende engasjert i logistikk og transportløsninger?
- Et godt spørsmål du stiller der, Edmund! takker og nikker Stein med vennlig hevet pekefinger.
- Jo, nå skal du høre: jeg hadde ikke vært her lenge før jeg oppdaget at dette var en jobb som gav meg muligheter!
- Jeg fikk raskt på plass alt av sertifikater på kaia, og etter bare 6 måneder ble jeg formannsavløser på 3-skift – dét var helt uhørt raskt på den tiden! Så fikk jeg tilbud fra skipningskontoret, jeg ble påspandert offentlig EDB-utdannelse – ting skjedde veldig fort.
- I det hele tatt – dette utviklet seg til en spennende reise som jeg trodde skulle bli kort, men så varte den i 40 år! Her har jeg fått oppleve fantastisk mye, og fått reise verden rundt i jobb. Joda, det var aldeles tilfeldig at jeg kom hit, men hadde jeg fått velge på nytt, ja, så hadde jeg valgt Yara!
Norge, Europa, verden: etter en Yara-karriere fullpakket med utfordringer, jobbreiser og faglig spenning, forbereder Stein Henriksen sin endelige exit fra logistikk-kontoret i Glomfjord. – Det var en ren tilfeldighet at jeg havnet her, men hadde jeg fått velge på nytt, hadde det blitt Yara igjen, fastslår han.
- Takk for tilliten!
Da har vi landet innledningen i denne artikkelen, Stein og jeg. Ny Næring er glad for å få et for-sommerlig møte med en humørfylt, snakke-sterk og fortsatt glødende engasjert-dedikert Yara-personlighet. Stein Henriksen, straks 70 år, skulle benytte sommeren til å begynne på ferien som aldri tar slutt, men:
- Nei, nå har fabrikksjef Øyvind og jeg blitt enig om at jeg har siste arbeidsdag 31. oktober i år – jeg er jo glad for tilliten ved at han vil beholde meg lengst mulig! forteller kanskje-snart-pensjonisten, og fortsetter om han og konas reiseplaner – han blir aldri mett på å reise etter masse år med jobbreiser – Syden, Norge, storbyer, sitte på gaterestaurant, bare gløtte på folkelivet - mentalhygiene – herlig!
- Opp i helikopter
- Hva har vært dine viktigste bidrag til bedriften, Stein?
Han må tenke. Mens vi venter, melder vi at logistikk er å planlegge det å sende, motta og lagre gods, materialer og produkter i en bedrift. Yara Glomfjord lager 25 ulike varetyper som skal ut i sekk, storsekk og bulk – 500 båter legger til og fra kai i året, råstoffer inn, ferdigvare ut – fabrikken i Meløy omsetter for 2,5 milliarder hvert år. Folkens: man vet ikke helt hvor komplisert logistikk kan være, før man har besøkt gjødselfabrikken i Glomfjord.
- Det er nok dette med å dra opp i helikopteret, svarer han som måtte tenke seg om.
- ?
- Ja, helikopter – å se oss selv ovenfra, se betydningen av det vi gjør her i Glomfjord, skjønner du? Her i fabrikken er det utrolig mange flinke fagfolk, men det å se synergier, se betydningen av strategiske valg, hva som skjer hvis vi gjør endringer – dette er også viktig. Der er jeg…..ikke så verst. Å dra opp i helikopteret, se sammenhenger. Så for å ikke drepe engasjement….for dét er livsfarlig, for det finnes ikke dumme spørsmål!…..så tar jeg av og til en forslagsstiller med meg opp i helikopteret. Å stille spørsmål er engasjement, du skal være nysgjerrig! Og der har vi nok fortsatt mye å gå på som bedrift.
Planlegging av mottak og transport av råstoffer og ferdigvare i gjødselfabrikken. Dette har gitt Stein Henriksen en spennende logistikk-karriere i Glomfjord. Her sammen med HMSK-sjef Yngve Olsen (t.v.) og prosessingeniør Lars Erik Sørgård. Foto: Synne B. Ulsnæs
- Da skal du ikke!
Selv en brukbart lang avisartikkel er selvsagt kort for det Stein hadde fortjent. Men vi må forsøke, så la oss fortsette jobb-praten.
- Hva er det med logistikk, Stein? Som er så sykt spennende, liksom?
Stein innleder med å beskrive en arbeidsdag. Altså for en «noen», en som har en bunke å komme gjennom, der oppgavene framstår som kontrollert og dagene som forutsigbare. Og, at han/hun muligens blir litt sjøsjuk hvis det ikke er slik. For noen er jo litt sånn, har litt sånn type jobb.
- Da skal du IKKE jobbe med logistikk, Edmund!
- …..hvis du på morran tror dagen blir sånn og sånn, men så kommer det én mail som snur alt på hodet, og du må skifte tankesett kontinuerlig for å redde situasjonen, og plutselig er klokka halv seks på kvelden, og at alt dette stresser deg?
- Da skal du IKKE jobbe med logistikk, Edmund!
- Jeg liker spenning
Etter et selvpålagt sidespor konkluderer Stein og jeg med at logistikkjobb og journalistjobb sannsynligvis har noen likhetstrekk – så var dét sagt.
- Jeg har ansatt en del folk gjennom årene. Mens vi før var 80 prosent opptatt av erfaring og formell kompetanse, 20 prosent egenskaper…..så er det i dag nesten akkurat omvendt! Vi ser etter folk som rett og slett er skrudd sammen slik at de egner seg for å jobbe med logistikk, skjønner du? Vi kan bare ikke ansatte folk som blir stresset av uforutsigbarhet.
- For meg selv er det å jobbe med logistikk en mulighet til å påvirke, å sitte med nøkler til gode løsninger og store verdier. «Hva skjer dersom jeg gjør en feil nå?» - idet vi må trykke på stopp-bryteren her, så ruller millionene raskt og det kan bli kjempealvorlig.
- Så den viktigste ledetråden for logistikken vår er at fabrikken må aldri stoppe fordi vi mangler et råstoff! Og fabrikken må aldri stoppe fordi lagrene er fulle! Dette gjør denne jobben til mer eller mindre kontinuerlig spenning, og hvis du ikke liker dét, må du ikke få deg jobb med logistikk!
Ny Næring har hatt gleden av å knipse denne kjekke karen ved flere anledninger gjennom årene – her et lite utvalg. Til venstre er Stein i Glomstua 16. desember 2008, i forbindelse med at han ble hedret av bedriften som 25-årsjubilant. På det neste befinner vi oss ved Yaras administrasjonsbygg i Glomfjord, og datoen er 14. mai 2010 i strålende vårvær. Samme året, bare noen uker senere, er Stein på Glomfjord Kunstgress som ivrig Meløy Fotballklubb-frivillig – dette var 30. juni. Og kontorbildet til slutt – dette bildet er tatt 8. november 2011.
- Vi må hoppe på
- Jeg hører et voldsomt engasjement for Glomfjord – Stein, 69 år? spør vi.
Og nevnte vi det?: Stein Henriksen har på kveldstid underveis undervist over 100 personer i Meløy-regionen, på deres vei til fagbrev i logistikk.
- Mnja, jeg har vel en filosofi som går på at enten hopper man på toget, eller så blir man stående igjen på perrongen. Og lar vi toget gå, altså at vi lener oss tilbake og bare hever lønna vår…, ja, da driver vi ikke med innovasjon, da pusher vi oss ikke!
- Min største styrke er nok at jeg har en veldig stor kontaktflate i systemene våre i hele verden. Dette har lært meg utrolig mye om hvordan ting henger sammen. Og at ting ikke er en selvfølge. Yara Glomfjord er store lokalt, men bitteliten i en stor organisasjon. Vi må kjempe for vår berettigelse!
- Våken i hodet
Stein Henriksen sluttet egentlig i lokal Yara-jobb i 2013, til fordel for sentral Yara-jobb. Men, da fabrikksjef Arve Jordal ba om logistikkhjelp i Glomfjord, glemte han å si nei. Og, med Arve ut, var ny mann Øyvind også for spennende til å si nei til – 64-åringen bare fortsatte. Men nuh, 31. oktober:
- Som pensjonist ønsker jeg meg ikke et liv med mer innesitting – jeg tror det er bra for meg med et fysisk aktivt liv, og åndelig, ikke minst!
Og da trekker Stein fram en mann som sikkert kan være manges forbilde, gammellærern hans på realskolen. Abel Notkevich (90) på Ørnes er kjent for å være fortsatt notorisk klar i hodet.
- Abel anbefaler meg et daglig kryssord, for å holde meg våken i hodet. Og å være sammen med folk, engasjere meg i noe! Sånn tror jeg det blir!
Tekst og foto: Edmund Ulsnæs